21. aug. 2008

skole & bacheloroppgave

Tiden går så alt for fort. Skolen har begynt og jeg må ærlig si at jeg ikke liker skolen lenger. Skulle gjerne ønske at jeg var helt ferdig med skolen, kunne arbeide og bare være opptatt med arbeid fra 8 til 4. Ikke fra vekkeklokken vekker meg til jeg legger meg om kvelden. Skulle ønske jeg var ferdig med pbl-oppgaver, praksis 3 og bachelor oppgaven. Men den gang ei, jeg er kjempe klar til å reise til Haugesund, arbeide fra 8 til halv 4 hver dag, henge masse med Anita, gå tur nesten hver dag, nærme meg studieslutt, komme nærmere den hektiske perioden med bachelor oppgaven og det viktigste av alt, nærme meg FERDIG UTDANNET. Jeg gleder meg til den dagen hvor jeg kan si; ”Ja, jeg er nyutdannet ergoterapeut”. Lurer på hvordan den følelsen kommer til å være.

Skuldrene mine har blitt 10 kg lettere, for nå har jeg endelig funnet meg en flott gruppe å skrive bachelor oppgaven sammen med. Vi har bestemt tema, vi har bestemt noenlunde hvordan oppgaven skal være. Det er moro å prate om oppgaven sammen med jentene, for vi har nesten samme mening om hvordan vi ønsker oppgaven skal være, og det er herlig at vi (5 jenter på samme gruppe) kan være ærlige å si hva vi mener og at de andre ikke blir sure av hverandres meninger. Jeg gleder meg til å skrive oppgave sammen med dem, det kommer nok til å bli stunder der vi nesten går hverandre på nervene, men vi kommer nok til å få mye moro sammen også.

Stine mor, er jeg mye sammen med. Det er lett å prate med henne, hun gir meg råd og jeg gir henne råd. Vi kan prate sammen om alt mellom himmel og jord. Vi har det like moro sammen om vi spiller kort, spiser, går tur eller bare sitter å slapper av. Det er herlig å ha en person som ikke bryr seg om det er smil på munnen hvert sekund eller om en har en litt dårlig dag. Stine får meg til å smile å le, og ikke tenke på alt stresset som er rundt. Hun hører etter hva jeg sier og bryr seg. Vi hjelper hverandre der vi kan. Stine er en konge jente som jeg er veldig glad i. Vet ikke hva jeg skulle gjort uten deg, du et en solstråle i mitt liv. (Høres gjerne litt merkelig ut, men men).

Over og ut for denne gang.

2 kommentarer:

  1. Nå sitte eg her å nesten griner av deg =)=) det er det mest fine noen har sakt til meg =) Er veldig gla i deg og vennen min og sette umåtelig store pris på deg. =) =)
    skal bli trist når du reiser, men heldigvis har me någe så hette telefon... Flaks =) =) å heldigvis så komme du snart heim igjen. Glede meg t d og hørra alt du e he å fortella om kæ du he opplevdt å lært =) Snakkes vennen min =) Kiss Kiss xx

    SvarSlett
  2. Stine; jeg vil ikke at du skal gråte... jeg blir heldigvis ikke borte lenger enn 3mnd, så jeg kommer snart hjem igjen:) Blir noen spennende mnd, håper jeg opplever mye mer enn jeg forventer

    SvarSlett