konkurranse på jobb

De som kjenner meg vet at jeg misliker trening på treningssenter, jeg liker heller å gå tur i frinatur. Dermed så prøver jeg 3-4 ganger i uken å gå tur. Men nå har jeg fått et ekstra "puff" i ryggen, på jobb er vi med i en skritteller konkurranse, vi skal "gå" fra sola til oslo. Det vil si at vi skal gå over 900 km, husker ikke helt eksakt hvor mange km det er snakk om, men lange er det. Vi bør gå 10 000 skritt hver dag, noe som ikke alltid er like lett. Men til nå har jeg nok klart det :) denne helgen har jeg gått en del. Dersom vi sykler, svømmer eller er med på styrketimer eller lignende skriver vi det inn i dataprogrammet så får vi skritt for det også. Har som mål å klare dette, har til midten av mai å klare det på, så det skal ikke bli noe problem så lenge jeg ikke blir syk. Bare å si fra dersom noen vil bli me å gå tur. Selv om jeg ikke vet om noen leser her inne lenger, men jeg skriver mest for meg selv, for å få ut tankene og noen av meningene mine.

Har endelig fått spisebordet som jeg bestilte i uke 2, hehe, ting tar tid :P Skal se om jeg får tatt et bilde og lagt ut, men gidder rett og slett ikke i kveld. nå kan jeg begynne å vurdere om jeg skal invitere venner på middag. vet at mor og far vil komme på middag, men det blir nok ikke den første uken. Det er kjekt at ting kommer på plass i leiligheten!

Tror jeg har alt jeg trenger og litt til nå, så nå kan jeg begynne å pusse opp de små skavankene som jeg ser. Har allerede begynt litt med å tette spikerhull og sprekker i listene, men er ikke ferdig, det tar tid. Så skal jeg male alle listene. Når listemalingen er ferdig, skal jeg male sofabord, tvbenk og skapet i stuen. Det er kjekt med litt forandring selv om jeg ikke har bodd her så lenge.

Utenom så har jeg begynt å søke på jobber igjen, føler jeg søker og søker men får ingen jobber. Men nå krysser jeg fingrene for jobbene jeg har søkt på ikveld, kanskje det er min tur snart. Hvem vet?

livet = herlig

Livet er herlig for tiden. Det blir sagt at livet går i berg-og-dal-bane, og det er helt sant. Siden januar har livet blomstret og jeg håper det fortsetter. Har fått meg noen herlige nye venner, som jeg har det moro sammen med. De får meg til å le, til å være meg selv. Det er herlig å ha venner som er med til å hjelpe meg å bygge en enda bedre selvtillit og selvbilde. Vet faktisk ikke hva jeg skulle gjort uten mine gode venner, de er unnværlige.

Siden nyttår har det blitt noen "byvandringer" til Stavanger :P

Har begynt å gå på quiz en gang i uken, jeg må le, mange av spørsmålene kan vi overhode ikke svare på, men vi har det "løye"og latteren triller. En fantastisk følelse. Har også begynt å bli kjent med nye mennesker, det er en ubeskrivelig følelse. Det er ikke til å kaste under en stol, at jeg siden ungdomsårene har vært "reservert", vanskelig å blitt kjent med og i tillegg hatt veldig dårlig selvtillit, men kan med hånden på hjerte si at det ikke er slik lenger, heldigvis. Det er en fornøyelse å bli kjent med nye mennesker og "gamle" venner. Det gleder meg å se så mange si "hei" når jeg treffer dem. At de smiler når de ser meg, og at jeg smiler tilbake.

Må være ærlig å si at selv om jeg har det bra sammen med mine nye venner, savner jeg "de gamle". Prøver å holde kontakten med dem også, men et vennskap går to veier ikke bare en. Selv om noen av mine beste venner bor et annet sted, vet jeg at de er der dersom jeg trenger å prate med dem eller kjenner på kroppen at nå er det på tide å reise på besøk til dem. Det kan gå uker og måneder fra hver gang vi prater sammen, men når vi først prater sammen, er som jeg pratet med dem i går. Slike venner er himmelsendt :)

Det sies at sanne venner kan gå lange perioder uten å snakke sammen og aldri stille spørsmål ved vennskapet deres. Denne sorten venner synes det er akkurat som om de snakket sammen i går, uansett hvor lenge det har vært eller hvor langt fra hverandre de lever ♥♥♥

Inne på fjesboka fant jeg dette sitatet:

Mennesket er laget for å bli elsket, og ting er laget for å bli brukt. Det er ikke rart det er kaos i verden når mennesker blir brukt og ting blir elsket."(Ukjent)

Det er mye sannhet i dette sitatet. Vi mennesker er laget for å være glad i hverandre og sette pris på de som vi har iblant oss. Men det har seg dessverre slik at vi har begynt å sette ting foran venner, familie og bekjente. Hvorfor har det blitt slik? Jeg er ufattelig glad i familien og vennene mine, selv om det ikke alltid blir sagt, er jeg veldig glad i dem alle sammen.