Starten på 2012 har ikke vært den beste i forhold til helsen min. Etter å ha fått "banket" inn i hode mitt at jeg må bli flinkere til å ta vare på helsen min. At jeg ikke skal gå å hangle i flere uker, når helsen sier stopp, skal jeg ta en pause og bli frisk. I helgen begynte disse alarmbjellene å ringe, "helsen først, helsen først", var alt jeg hørte. Mandag reiste jeg på jobb, hørte alarmbjellene, men overhørte dem og satt meg i bilen. Ble slappere og slappere etterhvert som dagen gikk. Først var det full dag på jobb, deretter personalmøte. Besøkte Stine-mor etterpå, der kunne jeg heldigvis slappe av :)
Tirsdag våknet jeg var slapp og merket at lungene ikke var på topp. Ringte til legen og fikk tid på onsdag. Ringte jobb og sa jeg ikke kom. Slappet av på sofaen, hostet så det reiv i både hals og lunger, følte til tider at jeg kom til å hoste opp begge lungene. Onsdag hos legen tok de ørten blodprøver, vet ikke hva alle prøvene var, satt bare der og ble tappet for blod. I tillegg ble det tatt en ny astmaprøve, så dessverre har astmaen blitt verre. Er sykemeldt ut uken og har begynt på litt sterkere/høyere astmamedisin, føler det hjelper. I dag har jeg orket å gå tur ned på M44 for å handle, slapper av på sofaen nå. Holder på med siste episode av House, sesong 7. Sesong 8 står for tur, har hvertfall noe å se på :P Har også en jentebok liggene som jeg skal lese, alltid kjekt med jenteromantikk :P
Når astmaen blir bedre og jeg klarer å fungere normalt skal jeg ut på tur i fjellet, savner virkelig å gå tur. Det er fysisk anstrengene, men fytti så kjekt det er!
Det er nå når helsen ikke er helt på topp at jeg ser hvem jeg har rundt meg.
Hadde Marthe hjemme i helgen, herlig, å ha henne hjemme av og til hjelper. Vi kan snakke om alt mellom himmel og jord. Ting faller plutselig på plass når jeg kan drøfte ulike ting med henne. Hva skulle jeg gjort uten Marthe? Hun kjenner meg ganske godt, noen ganger kan det være litt skummelt men slik er det.
Nå forsvinner jeg inn i House verden, prates plutselig :)
