R.I.P Farmor

I kveld kom den triste meldingen som vi egentlig har ventet en stund på, farmor har sovnet stille inn. At hun sovnet stille inn, er en fin måte å forlate verden på. Hun har endelig fått fred fra alle smertene og fra glemselen. Farmor har alltid vært der når jeg har trengt noen å prate med, det er hun som har vært med å lært meg å strikke å sy, det er hos henne jeg har vært flesteparten av feriene når jeg var mindre, hun har betydd veldig mye for meg, hvordan blir det nå når hun er borte? Jeg kommer til å savne henne kjempe mye, men jeg unnet henne ikke den smerten som hun hadde det siste halve året. Den gleden farmor har gitt oss alle i familien vil vi aldri glemme, ingen vil noen gang kunne ta den gode plassen i hjertene våre som farmor har. Den vil for evig og alltid være reservert for henne. Det vil bli en merkelig følelse når jeg kommer opp til Granvin på søndag og vite at farmor ikke er der lenger. At hun ikke står i vinduet å ser etter bilen når vi kommer kjørende, at hun ikke har kjøttkakene på komfyren og at hun ikke lenger spør hvordan vi har det, bare de små tingene. Selv om jeg ikke la merke til små ting når hun var blant oss, så kommer jeg nok til å legge merke med dem når jeg kommer opp der nå. Hele familien savner deg, og du vil alltid forbli i våre hjerter og tanker.