den siste uken i praksis

Slik som dette ser hjernen min ut for tiden. Det er hvertfall slik jeg føler den arbeider. Arbeider å står på og koser seg veldig mye.

Tenk at det bare er noen dager igjen til jeg flytter hjem. Det er helt utrolig å tenke på, tiden har gått så fort. Føler ikke som jeg har bodd her i 3 mnd, men det har jeg jammen gjort. Det blir merkelig å reise fra alle de flotte menneskene som jeg arbeider sammen med, jeg lærer så innmari mye av dem alle sammen, og hun jeg bor sammen med selvfølgelig. Det som jeg bekymrer meg litt over, er om jeg har lært nok til å gå ut i jobb til sommeren å si ja, jeg er ferdig utlært. Men en kollega av meg sa at nå når jeg var ferdig i denne siste praksisen at det var nå jeg skulle begynne å lære. Og det er helt sant. Det er nå jeg skal lære meg å ta de rette valgene, det er nå jeg skal kunne velge ut de rette hjelpemidlene til de forskjellige brukerne, det er nå jeg skal kunne nok om ulike typer rullestoler og slikt. Men jeg kommer nok alltid til å lære, selv om jeg ikke går på skole mer vil jeg alltid være en student. En lærer så lenge en lever.
På onsdag skal jeg ut å spise med mine kollegaer etter jobb, gleder meg. Og på torsdag skal jeg og Anita ut å spise noe god mat. Jeg har da i dag vært elendig i kroppen, har sovet nesten hele tiden etter jeg kom fra jobb, og gleder meg til å legge meg. Håper på å sove av denne verken i halsen. Det går fort over, det har jeg bestemt. Ellers blir det bussen hjem på fredag, og dersom jeg får ta den bussen jeg ønsker så blir det toget videre til stasjonen hjemme. På lørdag blir det jobbing, men er veldig klar for sosialt både fredag og lørdag, og alle de andre dagene i uken når jeg kommer hjem.