Gratulerer!!!

Endelig kan jeg også si at jeg har lappen frem til jeg er hundre, at jeg ikke lenger har prøvetid og trenger ikke lenger søke om å kunne beholde lappen. Jeg har sendt inn søknad og jeg har fått den innvilget. Så akkurat i dette øyeblikk består lappen min av ”midlertidig førerbevis”, lappen kommer nok i posten i løpet av en uke. Synes det er litt merkelig å si at lappen kommer i posten, da dette kan være et negativt uttrykk for mennesker som ikke kan kjøre skikkelig i trafikken. Jeg er veldig glad for å kunne gratulere meg selv og at jeg nå kan være som ”andre med lappen”.

Ellers har jeg 6 uker igjen i praksis, uten om denne som vi er inni nå. Kan ikke helt tro at tiden går så fort, tiden forsvinner før jeg klarer å reagere. Har faktisk ikke lyst til å reise tilbake på skolebenken, jeg har bare lyst til å være ute i ”feltet”, synes det er moro å arbeide med barn. Jeg vet at jeg sa etter sist praksis at jeg hadde lyst til å arbeide på sykehus, men akkurat nå føle jeg at jeg har funne min plass. I en kommune der jeg får arbeide med barn. Barna gir meg ulike typer utfordringer og det er kjempe moro. Noen ganger er det vanskelig å finne svarene, men etter noen tenkepauser og etter noen gode råd fra kollegaer, finne en alltid ut noe som kan være til hjelp.

På søndag satt jeg her og slappet av og vurderte om jeg skulle sende melding til Linda for å høre om hun ville være med på stranden å gå tur. I samme sekund som jeg tok tak i mobiltelefonen for å sende henne en melding, fikk jeg melding av henne om jeg ville være med på tur. Selvfølgelig, ville jeg det. Vi reiste ned til Bore Stranden og gikk tur. Det var herlig, det var ikke kaldt, det var ikke vind, det var litt mye mennesker, Sheela koste seg, jeg falt og fikk et blåmerke på kneet, jeg ble bløt, Linda falt. Vi var alle i godt humør og hadde mye å prate om. Det er så herlig å gå tur, for da prater og prater vi, og det er liksom ikke slutt før vi selv stopper ved bilene og kjører hjem. Om kvelden var jeg med min bror, Sheela og mana, og gikk tur i loen. Herlig med to turer til dagen, men det tar tid. Skulle ønske at jeg klarte å gå en tur til dagen, men det er ikke alltid like lett. Siden jeg ikke har tid til å gå en tur til dagen, skal jeg heller prøve å ha 2 til 3 turer i uken, det har jeg godt av og det er herlig å komme seg ut i frisk luft.

GRATULERER NOK EN GANG TIL MEG SELV!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

opphovnet fot

Idag på jobb (praksis) hadde jeg et intervju med bruker som jeg skal skrive om i praksisoppgaven. Midt under intervjuet kom det noen som skulle bruke det rommet vi satt i, og dermed måtte vi finne et annet rom. Men det som skjedde da vi skulle gå ut og finne et annet rom, var at brukeren som sitter i eletrisk rullestol, kjørte over risten på min høyre fot. Jeg kan si at den er godt hoven og om den er blå tørr jeg ikke se på. Kjenner bare at det er et godt trykk inni foten når jeg ikke holder den høyt. Jeg håper trykket går over snart, og at det ikke skjer igjen. Hvem andre enn meg klarer å få foten under en eletrisk rullestol???? Men det skal være sagt at jeg sto ikke i veien, for jeg stod helt inntil veggen og hadde ikke noen annen plass å stå.

Ellers har denne uken bestått av å slappe av på mandag og tirsdag. Jobbe fra 08.00 til 15.30 0g fra 16.30 til 22.00 både igår onsdag og idag torsdag. Så jeg kjenner det veldig godt at det skal bli godt med helg, og at når jeg er ferdig utdannet så skal jeg ikke ha mer enn 1 jobb om gangen. Det går å ha to jobber nå, men kjenner det tar på kreftene og at jeg ikke kan yte mitt beste på praksissted når jeg har jobbet begge jobbene dagen før. Jeg klarer ikke helt å forstå hvordan andre kan ha 2 ulike jobber, hele tiden. Blir de ikke utslitt?

Sheela er tilbake til sitt vanlige jeg, og det er bra. Det går godt å gå en helt vanlig tur med henne, uten at hun reagerer noe særlig og det ser ut som hun igjen trives å være ute i hagen og i skogen.
Hva som skal skje i helgen er jeg ikke sikker på. Jeg vet at jeg nok trenger å slappe av i morgen kveld. Klarer ikke helt slappe av når jeg ikke er hjemme mer enn 1 halvtime før jeg skal videre. Hva jeg skal klare å finne på, på lørdag derimot vil tiden vise. Akkurat nå er hjernen min soveklar, og lengter bare til sengen min. Og med det sagt vil jeg ønske alle en god natt, og drøm søtt.

Innbilt Graviditet

Vår stakkars Sheela har en innbilt graviditet. Hu går og bærer på ei gummihøne, lik den som er nedenfor. Hun klynker og syter ofte, og like ikke lenger å være ute i hagen eller å gå tur. Det er bare såvit hun går fra leiligheten og opp til oss.



Det er litt over en uke siden jeg og Sheela sleit sundt en annen akkurat lik høne. Sheela er som alle hunder, hun liker å ødelegge ulike gjenstander.



Sheela er så søt, håper medisinen som vi har fått snart begynner å fungere.

Påbegynt praksis

Praksisen er endelig påbegynt og jeg trives meget godt. Jeg har nå arbeidet i en og en halv uke, og synes selv at jeg har lært mye. Enda gjør jeg ikke så mye selvstendig, men i morgen skal jeg prøve meg for første gang. Tror det er på tide at jeg prøver meg alene som ergoterapeut og at jeg kan lære mer dersom jeg har "egne brukere". Som mange av mine venner vet, så liker jeg absolutt ikke å prate i telefonen, og ihvertfall ikke med mennesker jeg ikke kjenner. Men i dag på jobb så tok jeg to forskjellige telefoner og klarte meg bra, synes jeg selv.

Akkurat i dette øyeblikk som jeg skriver dette innlegget har jeg veldig, veldig lyst til å reise på stranden og gå barføtt. Kjenne sanden mellom tærne og bare nyte det, tenke på sommer og sol, vennskap, varme, aktiviteter, samhold, grilling, sitte på stranden å se utover havet, drømme seg bort i egne tanker. Fytti, nå gleder jeg meg enda mer til det blir sommer og sol, til det blir mai og det gjerne blir 20-25 grader. Lengter til varmere strøk. Jeg kommer ikke til å reise ned til stranden i kveld, men jeg har fri fra jobb på torsdag, så hvem vet hva jeg kommer til å finne på da. Jeg har utrolig nok ikke vært på stranden siden første juledag, så jeg lengter litt tilbake. I høst var jeg ofte på stranden med mine kjære turvenner, Sheela og Linda.

Velkommen år 2008

2008, velkommen!!!


La meg først få begynne på søndag 30. desember, da vi skulle på middag sammen med morfar. Da vi endelig kom frem til Kvalbein for å spise middag, fant vi fort ut at det var stengt og det skulle de ha til langt over nyttår. Så der stod vi og lurte på hva vi nå skulle gjøre, om vi bare skulle reise hjem eller om vi skulle finne et annet sted å spise. Etter noe om og men i den beinkalde vinden, kom vi frem til at vi skulle reise på Jærbuen kafé på Nærbø. Men når vi kom frem der, var det selvfølgelig stengt der også. Da måtte vi nok en gang finne ut hvor vi skulle spise, og da fant vi ut at vi skulle reise til ”kroå på Bryne”, men der hadde de også stengt. Det var ingen som ville at vi skulle få spise og bli mette, men da fant vi ut at kinarestauranten ved m44, måtte vell ha oppe, og heldigvis for oss hadde de oppe. Vi fikk oss mat tilslutt og alle ble mette… Da vi kom hjem hadde vi selskap for Caroline, det var koselig med kake og is!!!

På dagtid på nyttårsaften ble det ikke gjort så mye fornuftig, utenom at jeg kjørte min bror opp til Klepp for å handle den maten han skulle lage til på kvelden. Og dermed fikk jeg kjøpt meg 2 pakker med stjerneskudd, det er nok for meg til å lage en perfekt nyttårskveld. Når vi kom hjem fra handlingen, gikk jeg en liten tur med Sheela, deretter satt jeg her på loftet å se på tv og slappe av til kveldens-festligheter. Plutselig roper mor om jeg og Caroline skulle være med på graven å tenne lys, selvfølgelig skal jeg være med på det. Det er jo en selvfølge for meg å gjøre det på julaften og på nyttårsaften, siden jeg ble med ble også Caroline med. Når vi kom tilbake fra kirkegården, var det bare til å skifte til finere klær, og ta på litt sminke, og sette seg i bilen og kjøre til Varhaug. Da jeg kom satt vi å pratet litt og deretter var det kongens nyttårstale som stod for tur. Etter talen var det middag med kalkun og ulikt tilbehør, var veldig godt. Til dessert hadde vi hjemmelaget sjokolademousse. Takk for gode kokkekunnskaper Elisabeth. Spiste nok litt for mye tror jeg, for det var vanskelig å bevege seg etterpå. Når vi var ferdige å spise, begynte underholdningen som blant annet inneholdt en quiz med sannheter og usannheter om alle som var tilstede, sang av Marthe, Elisabeth, Elisabet, Tina, Dina & Ane og en frossen t-skjorte konkurranse. Vi fikk ikke tid til å ta resultatene fra quizen før vi skulle i kirken. Etter kirken var det rakett oppskyting, med mange flotte raketter. Når vi kom inn var det kaker og frukt, så vi hadde ”holde på haugen” med mat. Når vi hadde spist opp var det å sette seg bort i sofaene og stolene, å slappe av til en selv bestemte seg for å reise hjem. Godt nyttår!!!!

De første dagene i januar har jeg brukt til å slappe av, få gang på dataen, besøkt Dina, friskmeldt til å jobbe igjen og vasket hele stuen nede og da med tak, vegger og gulv. Jeg har vært flink:)

I dag blåser det veldig her på Klepp, og takpannene på huset fyker, så far har nok en jobb i helgen ved å klatre på taket. Er glad det ikke er meg som må opp på taket.