frustrasjon

De siste dagene / ukene har ikke vært av de letteste. I en blanding av astma og at jeg vist nok har vært for mye ute i kulden har jeg klart å få lungebetennelse. Ikke gøy i det hele tatt, faktisk ganske frustrerende. En lang stund nå har jeg vært inne på tanken om at barnehage kanskje ikke er det rette stedet for meg å jobbe, siden jeg begynte å jobbe i barnehage august 2009, har jeg hatt halsbetennelse, bihulebetennelse eller liknende nesten annenhver måned. Nå er jeg jammen lei. Jeg orker ikke mer betennelser og sykdom, greit at det er lettere for asmatikere å få ulike influensaer og betennelser, men det får ver måte på. Da jeg var hos legen sist uke og fikk påvist lungebetennelse, pratet jeg litt med legen angående å jobbe i barnehage når jeg har vært så mye syk de siste årene. Legen anbefalte meg å søke på andre stillinger som ikke var i barnehage for å se om det kan hjelpe. Jeg har vært inne på folkeuniversitetet og lest om hvilke kurs og studiemuligheter de har, og har sett meg ut et kurs der. Om jeg tar kurset vil tiden vise.

I dag var jeg og pratet med nav for å høre om de kunne hjelpe meg, vet du hva jeg fikk i svar... ? - Siden du har en bachelor utdannelse har ikke du vansker med å få deg en jobb, så deg kan vi ikke hjelpe. I så fall må du gå uten jobb i minst 6 måneder, så kan vi se om vi kan kanskje hjelpe deg, men du må ned i stillingsprosent og ned i lønn.- Nei takk du nav, deg vil eg ikke ha hjelp av. Jo eg har en bachelor utdannelse, men det er søren meg ikke lett å få en jobb for det om. Min utdannelse er så passa bred at det er vanskelig å få jobb, mange vet ikke hva en ergoterapeut kan gjøre en gang. Dersom det endelig kommer noen stillinger i området, er det mange som kaster seg rundt og søker, da blir det som oftest de med erfaring som får stilligene, mens vi andre må trekke oss tilbake, og vente til neste gang selv om det samme skjer hver gang. En ond sirkel, har du ikke erfaring får du ikke jobb, har du ikke jobb får du ikke erfaring. Etter jeg kom hjem fra det hersens nav kontoret, har jeg vært frustrert, lei meg, hatt tårer i øynene, rett og slett følt at alt skal være så vanskelig og går mot meg. Heldigvis har jeg god støtte fra familie og venner, de støtter meg, hjelper meg når ting ser vanskelig ut, når jeg føler ting er i motbakke, de får meg til å smile og le, til å se det positive i det negative. De er her og støtter meg og viser at de har tro på meg, for noen fantasiske mennesker jeg har rundt meg. Vet ikke hva jeg hadde gjort uten dem, jeg kan ikke beskrive hvor mye de betyr for meg, hvor glad jeg er i dem, og hvor mye jeg setter pris på dem. De får meg til å se at det er lys i enden av tunnelen, se at det er muligheter for meg.

Verden ser lysere ut med en gang familie og venner er i nærheten. Da vet jeg at dette kan jeg klare. I dag har jeg hatt meg en ringerunde rundt til ulike bedrifter og andre instanser som har hatt spennende stillinger ute, mens jeg har ligget her på sofaen for å bli frisk. Legen ga meg også klar beskjed om jeg ikke hadde lov til å være i aktivitet, ikke før jeg var frisk. Jeg som er vant med å gå tur flere ganger i uken, det er ubeskrivelig vanskelig å bare ligge her. Gleder meg til å være i topp stand igjen å kunne gå tur. Bare av å gå bort på butikken (den er for nærme til å kjøre), max 5 min å gå, blir jeg sliten, så jeg må bygge opp utholdenheten og lungekapasiteten igjen. Skulle tro jeg var 70-80 år, men energien og formen kommer tilbake når helsa fungerer skikkelig. Det går ikke an å skrive hvor mye jeg gleder meg til å kunne gå på skikkelig tur igjen, bare vent plutselig er jeg klar!

Kan hvertfall si at jeg har fått sove mye den siste uken, sett mange filmer / serier innimellom soveøktene, strikket ferdig monsterbuksa til Ingrid :), lest bøker, spist alt for mye usunt (nå er det tilbake til et bedre kosthold), rett og slett prøvd å bli frisk. Det er aldri gøy å være syk, men hva kan en gjøre? En ting er hvertfall sikkert det er ikke selvforskyldt sykdom, jeg kan ikke for at jeg er litt ekstra mottakelig for de hersens betennelsene. Forhåpentligvis blir jeg ikke så mottakelig viss/når jeg får skiftet jobb.
Det ble et langt innlegg dette her, om følelser og mye annet.

Believe in yourself

Believe in yourself

in the power you have

to control your own life,

day by day.

 

 

Believe in the strength

that you have deep inside,

and your faith will help

show you the way...

Believe in tomorrow

and what it will bring,

let a hopeful heart

carry you through...

 

 

For things will work out

if you trust and believe.

There's no limit to

what you can do!

- Larry S. Changges-

ikke noe for meg!

Nå har jeg gått hjemme siden tirsdag og holder på å gå på veggen. Hva søren skal jeg finne på?I dag har jeg gått meg en tur, var herlig å komme ut i frisk luft. Det begynner å bli system i hobbytingene mine, samt i ulike ting jeg har laget til jobb (lotto-spill, munnmotorikk kort, osv).
Har funnet ut at å gå hjemme muligens ikke er noe for meg, all ære til dem som klarer det hver dag. Fytti så mange rare tanker for faller ned i hode når en går hjemme. Tankene kan vandre fra negative ting til positive ting, savn etter venner og familie, gode opplevelser og minner med venner og familie, gleder som kommer og gleder som har vært, generelt følelser og hva jeg kan gjøre for at astmaen skal forbedre seg slik at jeg kan begynne å leve normalt igjen. Merker på meg selv at jeg har ikke godt av å gå så mye alene, merker at tankene lett kan gå over til negative tanker, og det liker jeg ikke. Beklager dersom noen har opplevd det denne uken. Fremover skal jeg være positiv, og se på gledene i livet. Tenke hvor mange flotte mennesker jeg har rundt meg og hvilke gleder jeg har å se frem mot. Det er slitsomt å gå her å hoste og hoste, føler det aldri skal gi seg. Heldigvis er det ikke noe smittsomt, så jeg kan være sosial :) I morgen er det jentekveld, en stor glede, lenge siden den jentegjengen har funnet på noe. Satser på en kjempekveld sammen med dem. På mandag begynner jeg på jobb igjen, kan bli spennende å se hvordan det blir. Blir litt delig å få rutiner på hverdagen igjen. Nå har jeg lett for å være våken lenge på kveldene og sove lenge om morgenen. Ha en flott helg!!!

påskeferien er bestilt :)

Kan ikke huske sist gang jeg reiste bort i påsken,

dette året slår jeg på stortrommen med en reise til Abu Dhabi.

Reiser ned med Sigfrid, moren til Sissel, hun jeg skal besøke. Reiser alene hjem, jeg som ikke er vant med å reise alene eller reise generelt egentlig.

Blir spennende, og kommer forhåpentligvis til å gå kjempebra.

Ned til sol og varme, gleder meg ;) 

Fant noen bilder på google fra Abu Dhabi! Ser fantastisk ut!

starten på et nytt år

Starten på 2012 har ikke vært den beste i forhold til helsen min. Etter å ha fått "banket" inn i hode mitt at jeg må bli flinkere til å ta vare på helsen min. At jeg ikke skal gå å hangle i flere uker, når helsen sier stopp, skal jeg ta en pause og bli frisk. I helgen begynte disse alarmbjellene å ringe, "helsen først, helsen først", var alt jeg hørte. Mandag reiste jeg på jobb, hørte alarmbjellene, men overhørte dem og satt meg i bilen. Ble slappere og slappere etterhvert som dagen gikk. Først var det full dag på jobb, deretter personalmøte. Besøkte Stine-mor etterpå, der kunne jeg heldigvis slappe av :)
Tirsdag våknet jeg var slapp og merket at lungene ikke var på topp. Ringte til legen og fikk tid på onsdag. Ringte jobb og sa jeg ikke kom. Slappet av på sofaen, hostet så det reiv i både hals og lunger, følte til tider at jeg kom til å hoste opp begge lungene. Onsdag hos legen tok de ørten blodprøver, vet ikke hva alle prøvene var, satt bare der og ble tappet for blod. I tillegg ble det tatt en ny astmaprøve, så dessverre har astmaen blitt verre. Er sykemeldt ut uken og har begynt på litt sterkere/høyere astmamedisin, føler det hjelper. I dag har jeg orket å gå tur ned på M44 for å handle, slapper av på sofaen nå. Holder på med siste episode av House, sesong 7. Sesong 8 står for tur, har hvertfall noe å se på :P Har også en jentebok liggene som jeg skal lese, alltid kjekt med jenteromantikk :P
Når astmaen blir bedre og jeg klarer å fungere normalt skal jeg ut på tur i fjellet, savner virkelig å gå tur. Det er fysisk anstrengene, men fytti så kjekt det er!
Det er nå når helsen ikke er helt på topp at jeg ser hvem jeg har rundt meg.
Hadde Marthe hjemme i helgen, herlig, å ha henne hjemme av og til hjelper. Vi kan snakke om alt mellom himmel og jord. Ting faller plutselig på plass når jeg kan drøfte ulike ting med henne. Hva skulle jeg gjort uten Marthe? Hun kjenner meg ganske godt, noen ganger kan det være litt skummelt men slik er det.
Nå forsvinner jeg inn i House verden, prates plutselig :)