27. okt. 2008

oppramsing???? hæ


Nå har jeg 4 uker igjen i praksis. Det nærmer seg raskt slutten. Merkelig å tenke på.

Her kommer nok en oppramsing fra hva jeg har gjort i helgen. Jeg har hengt mye sammen med Maren, min svigerinne. Jeg har vært på en del shopping og har vært på jobb hos Fam. Jeg var også hos tannlegen på fredagsmorgen, jeg som ikke er den som er mest glad i tannlegen. Jeg har hatt vondt en stund nede på venstre side, hadde på følelsen av at det kanskje kunne vær visdomstannen, noe jeg hadde helt rett i. er betent rundt tannen, og har allerede fått time hvor en annen tannlege skal skjære ut visdomstannen. Grunnen til at jeg må skjære den ut og ikke kan trekke den, er for at den ikke har kommet helt ut enda. Kan ikke si at jeg gleder meg noe særlig, men det må nok til. Skal nok klare meg gjennom det også. Ellers har jeg hatt det veldig travelt i helgen, selv om jeg ikke kan huske alt jeg har gjort i helgen. Jeg vet bare at jeg har hatt det veldig travelt, har vært litt sjåfør og som sagt shoppet. Hadde planlagt at jeg skulle fått tatt meg en gåtur i skogen i helgen, men har jeg hatt tid? Nei, det har jeg ikke. Håper å få tid til å gå i helgen, tror ikke jeg har noen planer! Men det er herlig også å ikke ha noen store planer for helgen, ta det litt som det kommer. Vet at neste helg kommer Marthe hjem, så det gleder jeg meg masse til=) Denne helgen har vi stilt klokken, og jeg kan med begeistring si at jeg stilte klokken rett vei denne gang. Hehe, jeg og mor stilte nemlig klokken feil i våres når vi i tillegg var på kurs i Tromsø.

Sist innlegg hadde noen bilder fra minnebanken min, men ser nå at jeg ikke har så veldig mange bilder og at jeg ikke er den flinkeste fotografen. Gjerne jeg må bli flinkere til å ta bilde?

Når jeg tok bussen opp i helgen, så møtte jeg en kollega så vi satt sammen og pratet nesten hele turen. Turen gikk mye raskere denne gang enn den gjør ellers, men hadde min gode venn ipod i lommen. Så den var i bruk når jeg gikk fra bussen og bort til leiligheten. Det er litt moro å høre på alt det merkelige som blir sagt under en busstur, enten om noen prater i telefonen eller om de prater med andre som de kjenner.
Overhørte en veldig merkelig ”samtale” på bussturen på torsdag, mellom en hvit mann og en mørkhudet mann.
Hvit mann: Can I sit here?
Mørkhudet mann: hæ!
Hvit mann: Can jeg sitte here?
Mørkhudet mann: ja, det kan du.
Hvit mann: Great. Takk. Thanks.
Satt og flirte litt for meg selv når jeg overhørte denne samtalen. Det finns mange mørkhuda mennesker her i Norge som prater bra norsk, hvorfor ta det som en selvfølge at en må prate engelsk? Kan vi ikke da bare begynne å prate engelsk til alle? Hvorfor prate et språk til noen og et annet til noen andre? Greit med den som er fra andre land, hvor de ikke kan norsk. Men i all verden, må alle med samme hudfarge slås under samme kam?! Det er jo noen mennesker som er adoptert og som har norsk som hovedmål selv om de har en annen hudfarge. Utenom språk, merker jeg mer og mer at nordmenn har veldig store problemer med å sitte med andre på bussen. Hva er galt med å ha en annen person på siden av seg på en busstur? En sitter jo ikke der så lenge at en ikke kan ha noen på siden av seg. Når en observerer de som kommer inn på bussen og skal sette seg, så kan en lett se om de leter etter en plass der det ikke sitter noen, og dersom det ikke er noen seter ledige så ser de om det er noen vennlige mennesker de kan sitte med. Det er fascinerende å se på de som kommer inn på bussen for å se ansiktsuttrykkene på dem, når de ser hvilke mennesker som sitter inne på bussen allerede. Hva ser vi etter? Har du noen gang overhørt merkelige samtaler på bussen?

20. okt. 2008

5 uker igjen

I dag skulle jeg på mitt andre selvstendige hjemmebesøk, tror du ikke at bruker ikke var hjemme. At bruker ikke trengte min hjelp allikevel, det er jo bra at bruker ikke trenger hjelp, men litt stress for meg så reiser på besøk og så finner ut etterpå at bruker ikke trenger noen hjelpemidler. Hva med å si fra litt tidligere? Ellers har jeg skrevet et foredrag på nesten to dataskrevne sider om den ergoterapeutiske modellen CMOP. Som jeg skal ha foredrag om i morgen, gruer meg litt, men tror nok at det vil gå veldig bra.

Ellers har jeg nok en helg vært hjemme. På fredag slappet jeg av, var en tur på klepp og pratet litt med Ellen og Linda. Det ble litt jentesnakk sammen med Ellen, noe som jeg ikke helt kan si er bra eller ikke. Tiden vil vise, ikke sant Ellen :P





På lørdag var jeg på jobb hos Fam, det var veldig kjekt å være tilbake, dessverre blir det ikke mer jobbing der før jeg kommer tilbake fra praksis. Merket når jeg var hos Fam at det er lenge til jeg kommer tilbake, savner henne mye, har tilbringt nesten hver eneste onsdag hos henne de siste 2,5 årene. Begynte hos henne i Mai 2006. Har også jobbet mye ekstra i perioder, blir hvertfall kjekt å komme tilbake. Når jeg var ferdig på jobb, var jeg med Stine på kinarestaurant. Når vi var ferdig å spise kjørte jeg henne hjem, før jeg selv reiste hjem og skiftet til vinterdekk. Synes det var på tide. Far skiftet på sin bil og jeg skiftet på min. Kjekt med litt selskap. Om kvelden var jeg hos Merete og så Varg Veum – Kvinnen i kjøleskapet. Var en moro kveld, lenge siden jeg har ledd så mye, tror jeg hadde gått av den kvelden! Søndag ble brukt til å slappe av, fikk et lite besøk av Therese. Ellers ble dagen brukt til å reise opp til Haugesund igjen. Det var en del bølger på Boknafjorden, så det var noen som hadde spydd midt på gulvet om bord på ferjen. Herlig, neppe. Turen gikk fint, ble litt forsinkelser, men kom meg frem. Det er alltid veldig spesielt å sitte på kystbussen å høre på hva som blir sagt og se på hvilke typer mennesker som kommer inn. Jeg hører alltid på min gode venn ipod, hva skulle jeg gjort uten den? Det året jeg bodde i Sogndal hadde jeg MP3-spiller, den ble flittig brukt. Det samme blir ipoden min nå, bruker den på bussturene, på vei til og fra jobb, når jeg går rundt i byen på kveldstid, på vei til og fra skolen, når jeg går fra kontor til kontor (har to kontor som jeg veksler mellom, ca 10-15 min å mellom dem), når jeg går tur hjemme dersom jeg går alene, når jeg sitter her i leiligheten og skriver på praksisoppgave eller når jeg oppdaterer bloggen slik som nå, ipoden er med meg overalt. Den er en veldig kjær venn som jeg ikke kunne vært foruten.

De siste ukene har jeg en del å gjøre på jobb, som er vell og bra. Føler det er mye igjen å lære før jeg kan kalle meg ferdig utdannet og er klar for å arbeide alene. Jeg kan alltid spør kollegaer og andre samarbeidspartnere om råd og veiledning, men det blir forventet at jeg kan det meste. Skummelt. Det blir en veldig travel tid på skolen når vi kommer tilbake, men det skal nok gå bra. Ser bare frem til sommeren skal komme og få bestått på bacheloroppgaven.

Sol kommer hjem neste onsdag, det gleder jeg meg til. Lenge siden jeg har sett henne nå, blir nok litt å prate om!










Over and out

Liljå

18. okt. 2008

historie til ettertanke

Fikk denne historien av Stine. Den fikk meg til å tenke litt på hvordan jeg ser på minner jeg har og på livet. Jeg har mange minner på min minnebank allerede, men jeg har forhåpentligvis mange år igjen å leve og Dermed håper jeg at minnebanken min kan bli betraktelig større.

En 92-åring, liten, velbalansert og stolt mann, fullt påkledd hver morgen kl.08.00, med håret pent kjemmet og med perfekt barbering (selv om han faktisk er praktisk talt blind), flyttet til et gamlehjem i dag.

Hans 70 år gamle kone har nettopp gått bort og gjort det nødvendig for ham å flytte. Etter mange timers tålmodig venting møtte han meg med et smil da jeg kunne fortelle at rommet hans var klart. Mens han manøvrerte gåstolen sin mot heisen ga jeg ham en liten beskrivelse på det lille rommet, inkludert de nye gardinene som var blitt hengt opp i vinduet.

"Det er nydelig, jeg liker det," erklærte han med en entusiasme som ligner en 8-åring som får se sine nye hundevalp.

"Hr. Johansen, vent til du har sett rommet," sa jeg.

"Det har ingenting med saken å gjøre," svarte han. "Lykke er noe du kan bestemme deg for i forveien. Om jeg liker rommet mitt eller ikke har ikke å gjøre med hvordan møblene er arrangert... det er hvordan jeg arrangerer mine tanker som teller.

Jeg har allerede bestemt meg for å like det. Det er en beslutning jeg gjør hver morgen når jeg våkner.

Jeg har et valg; Jeg kan bruke dagen i sengen og tenke over vanskelighetene jeg har med de delene av kroppen min som ikke lenger fungerer, eller komme meg ut av sengen og være takknemlig for de delene som funker.

Hver dag er en gave, og så lenge jeg åpner mine øyne skal jeg fokusere på alle de lykkelige minnene jeg har lagret gjennom livet.Høy alder er som en bank-konto. Du kan heve goder fra det du har lagret.

Hvis jeg skal gi deg et råd så må det være å sette inn mest mulig lykkelige minner på bank-kontoen din!

Takk for ditt bidrag som jeg kan fylle min konto med. Jeg gjør massevis med innskudd fremdeles!

"Husk disse enkle reglene for lykke;
1. Fri ditt hjerte fra hat.
2. Fri din tanke fra bekymringer.
3. Lev enkelt.
4. Gi mer.
5. Forvent mindre.
Skal se om jeg har noen bilder jeg kan legge ut og som kanskje er fra "minnebanken" min og oppdatere litt mer i morgen eller mandag. Men må nok prioritere praksisoppgaven først. Har lagt den på vent lenge nok!
Liljå

15. okt. 2008

søvnig

Den siste tiden har jeg vært veldig søvnig, kunne sikkert hvilt middag i flere timer og fortsatt vært trøtt… Kanskje jeg har sovet for mye de siste dagene, men føler jeg trenger den søvnen for å kunne klare å være våken og i godt humør på jobb. Det er litt uvirkelig at jeg bare har ca 5 og en halv uke igjen i praksis. Føler jeg har mye igjen å lære før jeg kan si at jeg er ferdig utdannet, men en lærer vell hele livet så det skal nok gå bra. Ellers kommer jeg hjem hver helg fremover av ulike grunner, så forhåpentligvis skjer det noe i helgene.

På lørdag skal jeg tilbake på jobb til Fam, jeg gleder meg. Blir kjekt å komme tilbake til henne, selv om jeg ikke begynner å jobbe turnus før i desember. Da har jeg økt stillingen min også, så det blir mer jobbing på meg. I tillegg har jeg jobben på orre hver 4. Lørdag. Så jeg skal nok få jobbe litt når jeg kommer hjem, men det skal bli godt å få litt inntekt igjen. Merker at det minker på pengene som jeg hadde spart opp til disse månedene.

Fikk nettopp nå et spørsmål om jeg var klar til å komme hjem. Hva i all verdensland og rike var det slags spørsmål?! Selvfølgelig er jeg klar til å komme hjem. Når jeg kommer hjem nærmer det seg enda mer til bacheloroppgaven, til jeg er ferdig utdannet, og til jeg kan begynne å lete etter jobb. Har funnet ut at jeg egentlig har mye å se frem mot, selv om det høres litt skummelt ut i mine ører skal det nok gå veldig fint.

Før jeg kan bli ferdig i praksis må jeg skrive den praksisoppgaven som jeg har lagt litt på hyllen, men skal i neste uke prøve å skrive en del. For jeg ønsker bare å bli ferdig med den. Men tiden vil vise når jeg er klar til å skrive. Det går fort når jeg bare begynner.

Ellers må jeg gratulere Therese og Gisle med forlovelsen!